Hvordan andre selskaper gjør det?

Hvorfor selskapene har begynt å bry seg

Stadig flere bevis bekrefter at et selskaps resultater er direkte knyttet til de ansattes velvære. Da de fleste tilbringer det meste av sin våkne tid på jobben, er det bare logisk at arbeidsplassen bør være det stedet de ansatte føler velvære.

En rekke internasjonale selskaper som har implementert helseprogram på arbeidsplassen, kan bekrefte det faktum at de ansattes velvære er bra for forretningsdriften. Innsats for å bedre de ansattes velvære har vist følgende fordeler:

• Reduserte de ansattes risiko for å bli syke
• Sparte virksomhetens penger gjennom å minske helserelaterte kostnader og reduserte fravær og inkompetanse
• Økte arbeidsmoralen og arbeidsrelasjonene
• Bedret de ansattes produktivitet
• Økte selskapets økonomiske resultat.

Undersøkelser gjennomført hos noen av verdens ledende selskaper som General Motors, Johnson & Johnson, Procter & Gamble og Chevron har vist at velværeprogrammer kan være kostnadsgunstige – de kan spare mer penger enn de koster, og de gir dermed en positiv avkastning på investeringene. En nylig studie som sammenlignet programmer fra ti Fortune 500-selskaper, fant at den gjennomsnittlige avkastningen på investeringer var USD 3 per anvendt dollar. Selskapene har oppdaget at vannkjølere er en av de enkleste og mest kostnadseffektive metodene for å skape velvære på arbeidsplassen. Betydningen av vann for den alminnelige helsen er velkjent, likevel drikker folk ikke nok. Studier viser at ansatte med tilgang til en vannkjøler, i betydelig grad øker inntaket og bedrer helsen som en følge av det.

Velvære i praksis

GlaxoWelcom iverksatte et velværeprogram for de ansatte på et av produksjonsstedene som inkluderte helseundersøking, fysisk aktivitet, sunnere alternativer i kafeteriaen og tilgang til vannkjølere som var plassert rundt omkring i anlegget. Resultatene: Forbruket av sukkerholdige drikkevarer falt med 15 %, og vannforbruket økte med 50 %, det årlige fraværet falt fra 3,7 til 1,9 dager, de ansatte viste bedringer i kolesterolnivået og BMI (Body Mass Index [Kroppsmasseindeks]), og selskapets sykdomsrelaterte utgifter falt med 13 %.

Til stede, men regnes ikke med: “Tilstedeværelse”

Selv om arbeidsgiverne en gang bekymret seg om fravær og problemene med ansatte som ikke møtte opp til arbeidet, er det et økende antall ansatte som lider av ”tilstedeværelse” – det er når de ansatte møter på arbeidet, men ikke er produktive. Tilstedeværelse er mer utpreget enn fravær og er vanskeligere å oppdage og kontrollere. Det er beregnet at gjennomsnittarbeidstakeren presterer kun 65 – 70 % av sitt potensial. Ansatte som lider av tilstedeværelse, møter frem til arbeidet, men er ikke produktive fordi de føler seg syke, er skadet, stresset eller distrahert. De er til stede, men faktisk ikke ”der”. Tapt produktivitet på grunn av tilstedeværelse er gjennomsnittlig 7,5 ganger større enn den produktiviteten som går tapt på grunn av fravær.

Tilstedværelse rammer ikke bare de ansattes produktivitet, den har en direkte innvirkning på selskapets bunnlinje. I USA fant en studie utført av nasjonens største helseforbedringstjenesteleverandører ut at tilstedeværelse koster arbeidsgiverne mer enn USD 180 milliarder årlig i tapt produktivitet. De som lider av tilstedeværelse, har kanskje gyldig grunn til å være fraværende, men ofte synes de at de må gå på arbeidet for å bli sett. De har en tendens til å tro at synlighet bedrer deres mulighet til å beholde jobben og bli forfremmet i fremtiden. I virkeligheten står de i fare for å smitte sine kollegaer med sykdommen eller svekke deres motivasjon ved sin holdning og tretthet. Å løse problemet med tilstedeværelse er ingen enkel prosess. Men hvis man i utgangspunktet vet at det finnes, og hvis man sikrer at de ansatte har likevekt mellom arbeid og liv, er det et skritt i retning av å løse problemet.

---

Kilder: Healthworks Corporate

I form for å yte mer

En nylig undersøkelse blant sveitsiske arbeidstakere i små og middelsstore selskaper viste at 36 % spiser lunsj ved arbeidsbordet sitt daglig og ytterligere 46 % gjør det ofte. På grunn av tidspress greier mange ansatte seg ofte med et raskt smørbrød eller et kakestykke mellom møtene. Kantonen Luzern som uroet seg over slike arbeidstakere, har satt i gang et pilotprosjekt som heter ”I form for å yte mer” for å informere de ansatte om hvilke trusler dårlige spisevaner og mangel på trening blant de ansatte kan utsette selskapet for.

”Små og middelsstore selskaper føler ofte at de ikke har økonomi til å kunne tilby måltider til sine ansatte,” forklarer Anita Lauener, direktør for prosjektet. ”Men en ubalansert diett, mangel på bevegelse og stress på arbeidsplassen har negativ virkning på selskapets lønnsomhet når det gjelder ansattes fravær og helserelaterte kostnader, noe som oppveier kostnadene ved å tilby de ansatte noe som er sunt.”

Som en del av pilotprosjektet har Lauener utarbeidet en liste over lokale leverandører av sunn mat, snacks og frukt samt informasjonsbrosjyrer om sunne måltider og enkle treningsøvelser som kan gjøres på jobben. 80 % av de arbeidsgiverne som ble kontaktet av prosjektet, har vært mottakelige for programbudskapet, og 12 % har allerede implementert helserelaterte tiltak for sine ansatte. Et positivt tegn for fremtiden, håper vi!